Samarbeid på tvers av sektorer er utpekt som en forutsetning for å lykkes i bioøkonomien. I praksis er det til nå ikke gjort nok for å oppnå denne målsetninga.
Det viser gjennomgangen av den politiske virkemiddelbruken i Norge, for å oppnå en overgang fra til bioøkonomisamfunnet. Samtidig ser man en tendens til at næringslivet venter på initiativ fra det offentlige.
– I Norge skal vi bli mindre avhengig av fossile brensler, noe som kommer klart frem gjennom regjeringas bioøkonomistrategi fra 2016. Våre studier viser at deler av næringslivet ser på offentlig sektor som en hoveddriver i denne utviklinga, da offentlig sektor i Norge er stor og tar mye initiativ. Pilotprosjekt for å få en overgang i bioøkonomien er langt på vei avhengig av statlige penger og initiativ, som statsfinansierte innovasjonsprogram, for å kunne satse, forklarer Jostein Brobakk, som er forsker hos Ruralis, og Gerald Schwarz, som er seniorforsker ved det tyske Thüenen-instituttet.
Analysene er basert på en spørreundersøkelse blant næringslivsaktører, intervju og arbeidsverksted med næringslivs- og politiske aktører og analyser av offentlige dokumenter.
Barrierer
Samtidig som man ser næringslivets avhengighet av offentlige initiativ, ser man at myndighetene har en vei å gå for å innfri egne målsetninger.
– Integrering av sektorer er en av forutsetningene i den nasjonale bioøkonomistrategien. I Biosmart har vi funnet at det gjennom praksis, virkemiddelbruk og i politikk er veldig sektorinndelt. Vi sier ikke at det er vanskeligere å nå målene i bioøkonomistrategien ved å operere med klare sektorinndelinger, men den politiske visjonen sier man ikke kan operere i enkeltsektorer for å lykkes fullt ut, forteller Schwarz.
Brobakk bruker Schwarz forklaring til å eksemplifisere.
– Vi har utfordra aksjonærer på temaet, der de peker ut flere policybarrierer for videre utvikling og sektorintegrasjon. Det kommer frem at bevilgninger ofte følger bestemte programmer, som går innafor departementenes egne sektorområder. Et annet eksempel er at direktoratene har for få gulrøtter til å operere tverrfaglig og tverrsektorielt. Det finnes noen unntak, som Innovasjon Norge, som har en del tverrfaglige innovasjonsprogrammet, forteller Brobakk.
Utfasing
Målet med regjeringens bioøkonomistrategi er økt verdiskaping og flere arbeidsplasser basert på produksjon av fornybare ressurser og reduserte klimagassutslipp. I dette inngår et mål om langt på vei å fase ut sort til fordel for grønt karbon.
– Med utfasing ser vi på en fremtid der vi bruker mindre sort karbon og hvor man går over til grønne karbonkilder, det vil si økt utnyttelse av bioressurser på en bærekraftig måte. Personlig tror jeg det er vanskelig å se for seg en fremtid helt uten bruk av fossil energi, men det er stort rom for å gå ned på mengde og se hvor det finnes erstatninger. Når gjelder energi til transport og oppvarming, er det allerede mange gode alternativer til oljebaserte løsninger. For andre produkter, som enkelte typer plast og PVC, er det vanskeligere å finne erstatninger på kort sikt, men de finnes, sier Brobakk.
Endring
Selv om det er flere barrierer mellom sektorene i bioøkonomien, er det tegn på at disse er i ferd med å bygges ned.
– Bioøkonomistrategien ble utforma av flere ulike departementer, der Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet hadde sentrale roller. I tillegg har Klima og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal og moderniseringsdepartementet, Olje og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet vært inne i bildet, forteller Brobakk.
Her kan du lese posteren om politiske barrierer for bioøkonomistrategien.
Her kan du se presentasjonen av policy-studien i Arbeidspakke 10.