Arbeidspakke 4: Sosial aksept

Opinionen vil spille en sentral rolle i transisjonen av norsk bioøkonomi, da de til syvende og sist utgjør konsumentene, befolkningen rundt og de som skal styre den bioøkonomiske utviklingen. En rekke utfordringer kan påvirke retningen til bioøkonomiens transisjon. Eksempelvis er motstand mot bioteknologi blant konsumenter er velkjent, men (a) disse meningene kan endres dersom det viser seg at teknologien tjener miljøet eller menneskets helse, og (b) meningene varierer ut fra hvilke typer bioteknologi det er snakk om (Lusk m. fl, 2003; OECD, 2009). Videre vil opinionen møte etiske avveininger mellom bioøkonomiens utvikling når det gjelder ressursfordeling, eller endret bruk av land fra matproduksjon til andre bruksområder. En annen utfordring er hva slags bioøkonomi den norske befolkningen ønsker. En teknologi- og bedriftsdrevet bioøkonomi, kan i kombinasjon med den Europeiske Unionens (EC, 2005;2012) økoøkonomi basert på korte kjeder mellom produsent-konsument og produsent, gi lokal og regional verdiskapning (Marsden, 2012).

Mål: Ut fra funnene i arbeidspakke 2a og 2b har arbeidspakke 4 som mål å vurdere rollen sosial aksept har i hvordan overgangen til en «smart» bioøkonomi skjer. Hva ønsker opinionen, og hvordan vil dette påvirke overgangen til en «smart» bioøkonomi og hvorfor?

Metode: Det vil samles inn data gjennom fokusgruppeintervjuer med lekfolk, som skal representere innbyggere og konsumenter. Her vil der være ni fokusgrupper med seks til ni deltakere i hver gruppe. Tre av gruppene vil være fra et urbant utvalg, tre vil komme fra et ruralt utvalg mens de siste tre gruppene vil blande nevnte utvalg. Fokusgrupper, i likhet med andre kvalitative metoder, gjør det mulig å utforske folks meninger, forståelse, preferanser og bekymringer, i tillegg til å gå i dybden på hvorfor de tenker slik (Kitzinger og Barbour, 1999). Gjennom å studere dynamikken i gruppenes diskurs, er det også mulig å se hvordan de bygger opp argumentene og hvordan de utfordres av andre. Fokusgruppe er ofte brukt for å forstå sosiale problemstillinger og har en veletablert metodologi og validitet (eks. Morgan, 1997). Spørsmålene i intervjuene vil baseres på input fra arbeidspakke 2a, som vil si; hva mener opinionen om de ulike visjonene fra biosektorene, skisserte teknologiske utvikling og avveiningene dette innebærer. I tillegg vil deltakerne diskutere problemstillinger om hvorvidt enkelte teknologiområder innenfor biosektoren er mer aksepterbare enn andre (og hvorfor), etiske problemstillinger og avveiningen bioøkonomisk utvikling medfører, effekten det har for offentlige goder, og den sosiale ønskeligheten av en bioøkonomi opp mot en økoøkonomi i Norge. Intervjuene vil bli spilt inn, transkribert og analysert gjennom NVIO (programvare for kvalitative analyser).

Output: En analyse av rollen sosial aksept har for å innvirke på bioøkonomisk utvikling i Norge.

Arbeidspakkeleder: Maja Farstad, Ruralis.

Øvrige prosjektdeltakere: Ruralis, professor May Thorseth.