Biosmart: Hvordan fremme overgangen til en smart bioøkonomi

Prosjektet «Biosmart: Hvordan fremme overgangen til en smart bioøkonomi» er Ruralis hittil største prosjekt, med en pott på 40 millioner kroner. Prosjektet handler om sosiale endringers rolle i overgangen fra en økonomi basert på ikke-fornybare ressurser, til en økonomi basert på ressurser som kan dyrkes eller høstes.

For å gjøre dette må Norge utvikle teknologi som er i stand til å transformere biomasse til råmateriale innenfor landbruk, industri og annen produksjon (som biodrivstoff, fiskefôr og så videre). Vårt mål med Biosmart er å starte en viktig og velinformert debatt rundt bioøkonomien, og å produsere forskning av høy kvalitet. Vi vil inkludere hele det norske samfunnet i prosjektet  – fra små til store bedrifter, til bønder, fiskeriaktører, skogbruksnæringa, til opinionen og politikere, ja til alle som har en interesse for bærekraftig økonomisk utvikling i Norge. Prosjektet vil resultere i en bok med flere forfattere, som har som mål om å stå sentralt i den offentlige og vitenskapelige debatten om bioøkonomien, som uten tvil vil bli viktig i tiårene som kommer.

Prosjektet skal gjøres i samarbeid med Bioforsk, Skog og landskap, NORUT, Sintef og NTNU, i tillegg til en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner. Biosmart finansieres gjennom Norges forskningsråds program BIONÆR (2012-21), og prosjektet skal utforme et visjonært rammeverk for utviklingen av en bærekraftig bioøkonomi i Norge. Bioøkonomisk utvikling handler om mer enn å fortsette i dagens spor i landbruks-, skogbruks- og fiskerisektoren. I tillegg vil utviklingen av bioøkonomien gi ulike behov for bioproduserende sektorer, og de som jobber med ressurser fra havet og jorden.

Bioøkonomien vil være en del av utviklingen av det norske samfunnet og økonomien i tiårene som kommer. Norges har rike mengder biomasse som har et stort potensiale for å erstatte inntekter og arbeidsplasser fra oljesektoren, som vil få en stadig mindre rolle i norsk økonomi. Spørsmålet er hvordan vi på best mulig vis kan fremme denne overgangen. Biosmart vil fremheve to punkter her. Det første er at det ikke er en sti i utviklingen av bioøkonomien, men mange mulige veier å gå, hvor mange retninger kan gi verdifulle bidrag. Det andre poenget er at sektorene i dagens bioøkonomi operer uavhengig av hverandre – med egen forskning, egne investeringer, i egne regioner, hvor de påvirkes av ulike policyer og så videre. For å utvikle en smart, altså en kunnskapsbasert og klokt styrt bioøkonomi, må vi tenke hvordan disse sektorene kan samhandle i fremtiden. For å oppnå dette kan investeringer fattes for å fremme utvikling og integrasjon i bioøkonomien – og slik redusere avfall, optimalisere kunnskapsutviklingen og styrke kunnskapsoverføringen, som kan lede til en mer bærekraftig bioøkonomi.

Som et større forskningsprosjekt vil Biosmart dekke mange aspekter ved overgangen til en bærekraftig bioøkonomi. I sentrum vil det stå en foresight-analyse av 1.500 norske bedrifter. Her utpekes det fem nøkkelsektorer i bioøkonomien (landbruk, skogbruk, fiskeri, bioforskning og industri), og hvilke områder det er rom for integrasjon av ulike aktører. Samtidig vil vi bruke casestudier for å se hvordan teknologiutviklingen i biosektoren har vært fram til i dag, og hvilke utfordringer som må løses for videre utvikling. Sosial aksept for biosektoren vil være en kritisk del av analysene, på samme måte som utfordringer rundt hvordan bioøkonomisk utvikling påvirker og blir påvirket av rettighetsproblematikk (eks. eiendomsrett og åndsrett). To samarbeidsorganisasjoner vil se på utfordringer som fasiliteter bioøkonomisk utvikling, nærmere bestemt ressursfordeling og økonomisk utfall (NORUT), samt optimal geografisk lokalisering for utvikling (Skog og landskap/Sintef), mens Bioforsk og NTNU vil gå i dybden på påvirkningen bioøkonomien har på utslipp av drivhusgasser, biodiversitet og energieffektivitet. Til slutt vil vi se hvordan policy kan fasilitere utviklingen av en smart bioøkonomi i Norge.