Arbeidspakke 5: Rettigheter og bioøkonomi – Hvem eier «den nye oljen»?

Å ha tilgang til ressurser og rettigheter til å bruke og utnytte ressursene, er helt avgjørende i bioøkonomien. Det er store forventninger til hva bioøkonomien kan bidra med til det norske samfunnet. Norge er på leting etter hva som kan bli «den nye oljen», og bioøkonomien er ofte trukket frem som en viktig bestanddel framtidas norske økonomi – enda viktigere enn den før har vært. Ny kunnskap, nye behov og ny teknologi gjør at bioressurser vil utnyttes på nye måter i framtida. For at bioøkonomien skal utnytte sitt potensiale til å være en viktig del av «den nye oljen» avhenger av hvordan rettighetene til uttak, bruk, utnyttelse og kommersialisering er fordelt.

For eksempel legger odelsloven, konsesjonsrett og jordloven strenge reguleringer på hvordan jordbruksarealer forvaltes og driftes, og høsting av marine bioressurser reguleres av blant annet havressursloven, akvakulturloven og en rekke forskrifter. Framtidas bioøkonomi handler også om ressursutnyttelse som vi i dag bare ser konturene av, og som ikke har et fungerende juridisk rammeverk. Bioprospektering er et slikt område. Bioprospektering handler om å lete etter, samle inn, analysere, behandle og kommersialisere genetiske ressurser, for eksempel enzymer og bakterier fra organismer i havet. Disse ressursene kan bli viktige bestanddeler i for eksempel medisiner, næringsmiddel, kosmetikk og dyrefor, som potensielt kan ha svært store økonomiske og samfunnsmessige gevinster.

Endringer i og etablering av nye juridiske rettigheter kan spille en vesentlig rolle i hvordan type bioøkonomi som utvikles. Er det for eksempel offentlige eller individuelle rettigheter som skal vektlegges? Immaterielle rettigheter er en annen utfordring – hvem skal eie rettighetene til kunnskap og teknologi som er potensielt viktig for samfunnsutviklingen?

Mål: Målet med dette arbeidet er å øke forståelsen av de sosio-juridiske aspektene i transisjonsprosesser i bioøkonomien – spesielt rollen ulike systemer og ideologier knyttet til rettigheter har for potensiell innovasjon, lønnsomhet, verdiskapning og bærekraft. Vi vil undersøke hvorvidt rettighetssystemer (formelle og uformelle) låser utviklingen av bioøkonomien inn i bestemte spor eller ikke, og hvordan dette kan påvirke verdiskapning.

Metode: Vi vil bruke sosio-juridiske teorier (se Braverman m. fl., 2014), for å analysere i hvilke retninger transisjoner til bioøkonomien kan ta. Arbeidet vil bli integrert med, og vil hente data fra alle deler BioSmart-prosjektet. Dette gjør at vi kan utforske hvordan rettigheter til bioressurser og åndsrett i praksis fasiliteter eller hemmer transisjonen til en bioøkonomi, og frembringer et spesifikt økonomisk, sosialt eller miljømessig utfall. Vi vil bruke en kombinasjon av ulike metoder, som inkluderer (a) svar fra spørreskjema fra sektorer i bioøkonomien (b) intervjuer og fokusgruppeintervjuer og (c) en dokumentanalyse av lover, rettsdokumenter, policydokumenter og forretningsplaner.

Arbeidspakkeleder: Dr Frode Flemsæter, Ruralis.

Øvrige deltakere: Svein Frisvoll, Ruralis. Professor Kirsti Strøm Bull (Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo). Dr Richard Gold (McGill University, Montreal, Canada).