Arbeidspakke 9: Å skape merverdi i en «smart» bioøkonomi

Verdiskaping i bioøkonomien avhenger ikke bare av produksjonsteknologi og markedene, vilkår for produktene og innsatsfaktorer, men også av hvor mye og hvilke deler av verdikjeden som er i Norge. Verdikjeder i den norske bioøkonomien involverer per i dag foredlings- og leverandørindustrien i ulike grader. Disse delene av verdikjeden gir ofte, eller berører, en relativt stor del av verdiskapingen, og representerer samtidig det største vekstpotensialet, da de kan være relativt uavhengig fra den biologiske produksjonskapasiteten i landet. For Norge er det interessant å se hvordan policy påvirker det nasjonale bidraget til verdiskaping fra segmentene i bioøkonomien, samt deres regionale fordeling. Basert på scenarioene utviklet i foresight-analysene i Arbeidspakke 2, ressursfordeling fra Arbeidspakke 6 og den spatiale fordelingen fra Arbeidspakke 7, vil denne arbeidspakken estimere verdiskapning på nasjonalt og ruralt nivå for de ulike segmentene i bioøkonomien i 2030. Estimatene for videre verdiskapning baserer seg på dagens verdiskapningi de ulike segmentene, en vurdering av hvordan endringene skissert i Arbeidspakke 2 vil ha for betydelige innsatsfaktorer og produkter som kan påvirke priser, mulige volumendringer for de ulike produktsegmentene og en evaluering av mulige rasjonaliseringseffekter. Økonomisk bærekraft for scenarioene vil også analyseres per region samt i og mellom ulike bioøkonomiske sektorer.

Mål: Å utforske:

(1)   Hva er den nåværende verdiskapingen i de ulike bioøkonomiske segmentene i Norge?

(2)   Hvordan kan etterspørsel og priser for innsatsfaktorer og produkter endre seg?

(3)   Hvordan kan verdiskapningen i de ulike segmentene i den norske bioøkonomien utvikle seg?

(4)   Hvordan kan verdiskapningen i den norske bioøkonomien være i 2030, både for industrisegmentene og spatialt.

Metode: Verdiskapingsestimatene må baseres på regnskapsdata fra bedriftene, segmentert etter NACE-nummerering (standard for næringsgruppering) fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Bedriftenes NACE-klassifisering er ikke alltid korrekt, og det må gjøres tiltak for å unngå dobbelrapportering, men for vårt bruk er dette akseptabelt.  Andre datakilder inkluderer offentlige myndigheter, industriforeninger, forskningsrapporter og intervju. Scenario for utvikling av produksjonskapasitet og etterspørsel etter relevante innsatsfaktorer og produkter vil baseres på Arbeidspakke 2, og så omarbeidet til monetære variabler (priser) basert på tidligere empirisk og teoretisk forskning, enkel økonomisk modellering og kvalitativ input fra eksperter.

Output: En undersøkelse av verdiskapning for scenariene utviklet i Arbeidspakke 2.

Arbeidspakkeleder: Dr Heidi Rapp Nilsen, NORUT

Øvrige deltakere: Ruralis, NFLI