Ved å studere nisjebedrifter ser forskere i Biosmart på hvordan samspillet mellom teknologi, politikk og aktører kan gi grønne regimeskifter i bioøkonomien.
– I prosjektet jobber vi med å identifisere verdikjeder og aktører, som virker lovende med tanke på utvikling i en bærekraftig retning for bioøkonomien. Vi ser på tre caser, der vi studerer aktørene og verdikjedene de inngår i. Flere aktører har en målsetting om bærekraft, men for mange er det like mye et ønske om verdiskaping og næringsutvikling. Det varierer om tyngdepunktet for bedriftene er økonomi eller bærekraft. Det behøver nødvendigvis ikke å være noe motsetningsforhold mellom det å tjene penger og bærekraft. Rammeverket som vi bruker er transisjonsteori, som ser på faktorer for et skift mot bærekraft. Aktører, teknologi og institusjoner er de grunnleggende driverne for et bærekraftig skifte, der endringer ofte ikke kommer innenfra i de etablerte regimene, men fra nisjebedrifter støtta av endringer i omgivelsene, sier Magnar Forbord, forsker ved Ruralis.
Samspill
En av aktørene forskerne studerer er bedriften Biokraft, som er i ferd med å etablere en biogassfabrikk i Skogn. Produksjonen skal basere seg på restråstoff fra papirproduksjon ved Norske Skog og fra oppdrettsnæringa.
– Biogassen gjøres flytende og skal brukes som drivstoff i kollektivbussene i Trondheimsregionen, sier Forbord.
Forbord forklarer at slike satsinger avhenger av samspillet mellom teknologi, politikk og aktører. Dette kan utspille seg på ulike måter.
– I tilfellet på Skogn baserer aktørene seg på teknologi som allerede er utvikla, i form av både produksjon av biogass og drivstoffteknologi for bussene. Samtidig ville ikke produksjonen blitt lønnsomt, og man hadde ikke fått et grønt skifte i dette tilfellet, uten endringer på institusjonelt nivå gjennom avgiftspolitikk og støtteordninger. I andre tilfeller kan det være annerledes, eksempelvis ved at den nødvendige teknologien ikke finnes og må utvikles, forklarer Forbord.
Regimeskifter
Historia med Biokraft starta i 2009, men det var en komplisert prosess før bygginga av anlegget kunne starte i 2015.
– Bedriften hadde da fått kontrakt med transportselskapet AtB om å levere biogass til kollektivbussene i Trondheim. En slik kontrakt var en forutsetning for å bygge fabrikken, som vil bli en av de største i sitt slag i Europa. At AtB var villig til å inngå en slik kontrakt berodde på Miljøpakken, som ble innført i Trondheim i 2009, hvor overgang til fornybart drivstoff var en sentral målsetting. Samtidig ville AtB av økonomiske årsaker ikke ha kunnet inngå kontrakt om innkjøp av biogass uten tilpasning i det nasjonale avgiftsregimet for drivstoff. For bedriften Biokraft har offentlige virkemidler i form av økonomisk støtte fra Innovasjon Norge og Enova vært avgjørende, forklarer Forbord.
Utvikling mot bærekraft
Biogass skal brukes som eksempel på et regimeskifte.
– Det er spennende å studere nisjeteknologi som hos Biokraft, og hvordan dette kan bidra til regimeskifte i grønn retning. Det er krevende å bedømme dette i sanntid sammenligna med i ettertid. Samtidig er det da lettere å få gode data om aktørene. Så langt viser caset fra Biokraft at det grønne skiftet kan realiseres gjennom summen av små og større initiativ. Aktørene i slike initiativ spiller en viktig rolle gjennom å bygge nettverk til teknologi, ressurser og politikk, samt marked. Det er viktig å analysere hvordan slik nettverksbygging skjer, sier forskeren.
I denne sammenheng er det viktig i Biosmart å utvikle begrep og teori om skifter knytta til bioøkonomien.
– Målet vårt er å bidra med teori som kan generalisere våre studier til andre studier om bioøkonomi og skifter. Tidligere studier av skifter har i stor grad fokusert på makronivå og systemer, mens vi bevisst holder oss på meso- og mikronivå. Det gir gode muligheter til å studere aktørene og deres samspill med teknologi og institusjoner og maktforhold, avslutter Forbord.