I 2014 utgjorde verdiskapningen i ni sentrale bioøkonomi-sektorer 95 milliarder kroner, tilsvarende 3,7 prosent av verdiskapningen i Norge. Dette må tas som et nedre anslag på verdiskapningen i den norske bioøkonomien, da mange sektorer som inneholder både bioøkonomi og ikke-bioøkonomi næringer ikke er tatt med.
Tekst: Eirik Mikkelsen
De delene av den norske bioøkonomien som har størst verdiskapning (i 2014) er «Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri», Jordbruk, Akvakultur og «Fiske og fangst». Alle bioøkonomi-næringene har hatt svingninger i verdiskapningen de siste tiårene, men trenden er at for Akvakultur og Fiske og fangst har det vært stor vekst, skogbruk og jordbruk har også vokst, mens særlig «Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri» har hatt nedgang.
Saken ble først publisert på Norut sine hjemmesider.
Det er store forskjeller i hvor stor store lønnskostnader, subsidier og driftsresultat er i forhold til verdiskapningen i de ulike næringene. Delvis skyldes dette helt spesielle forhold i enkeltnæringer, som lott-ordningen i fiskeri og Landbruksavtalen, men det skyldes i stor grad også hvordan næringene og produksjonen der er organisert.
De ulike bioøkonomi-sektorene sine bidrag til verdiskapningen i de norske fylkene varierer svært mye, og det gjør også den samlede verdiskapningen fra bioøkonominæringene i fylkene.
Alt dette kommer fram i en ny rapport fra Biosmart-prosjektet, finansiert av Norges forskningsråd sitt Bionær-program. Prosjektet etablerer kunnskap for å støtte utviklingen av en lønnsom og bærekraftig norsk bioøkonomi, og har særlig oppmerksomhet på integrering på tvers av de tradisjonelle bioøkonomi-sektorene.
Rapporten presenterer en statistisk klassifisering av bioøkonomien basert på næringsinndelingen som Statistisk sentralbyrå bruker, og som også er kompatibel med systemet som Eurostat bruker.
Rapport: Value added in the Norwegian Bioeconomy (8/2017)
Kontaktpersoner: Heidi Rapp Nilsen, Noruts prosjektansvarlige for Biosmart