Arbeidspakke 2: Fremsyn - Visjonen om en integrert bioøkonomi

I sentrum for prosjektet står en fremsynsanalyse (foresight-analyse). Godet m. fl (2007: 8) definerer en foresight-analyse som “en disiplin som søker å belyse forventinger ved å klargjøre handlinger gjort i nåtida gjennom en reflektert gjennomgang av både mulig og ønskelig fremtidig utvikling.” Bruken av foresight-analyser for å definere ønskelig utvikling er avgjørende, da overgangen til en bioøkonomi avhenger av ”logikken blant aktørene, og hvordan de forestiller seg fremtiden i tidsrommet avgjørelser tas” (Nieddu & Viven., 2013: 132). Som med sosio-tekniske transisjonsteorier, har anvendelsen av foresight-analyser tidligere fokusert på sektorens skala (eks. landbruk – Gomez-Limon m. fl., 2009), industrier eller bedrifter. Vi ønsker derimot å gjøre en bredere og dypere analyse.

Arbeidspakke 2a: Sektorbaserte scenarier for bioøkonomiens utvikling

Mål: Å vurdere individuelle biosektorers fremtidsbilder av bioøkonomien i 2030, deres vurderinger av utviklingsbarrierer, ressursbehov og flaskehalser for å oppnå skisserte fremtidsvisjoner.

Metode: Valgte sektorers foresight-analyser er basert på sektorene i EU-kommisjonens Bioøkonomipanel (se EU, 2012b: 16). Spesifikt ses det på (1) industrisektoren, (2) universiteter, forskningsorganisasjoner og vitenskapelige foreninger, (3) landbruk, (4) skogbruk og (5) fiskeri/havbruk. Arbeidspakke 2 vil involvere en nasjonalt dekkende spørreundersøkelse/mail-undersøkelse blant eksperter og ledere i nøkkelsektorene for bioøkonomien. Målsetningen er å få 300 respondenter i hver sektor (av 1.500 planlagt spurte), og på tvers av flere ulike typer bedrifter i hver sektor. Vår samarbeidspartner fra industrien (NHO Mat og Landbruk) og brukergruppen (se seksjon 4), vil bistå i utvelgelsen av respondenter (gruppene i sektorområdene). Spørreskjemaet utformes i samarbeid med de andre arbeidspakkene og veiledes av ekspert på foresight-analyse, Dr Kristian Borch. Erfaringer fra nyere foresight-/scenarioanalyser fra de fem sektorene (eks. Hurmekoski and Hetemäki, 2013), vil også benyttes for å utforme spørreskjemaet. Respondenter i hver sektor vil bli spurt om å identifisere nøkkeldrivere for bioøkonomisk utvikling i deres sektor, hvordan de mener bioøkonomien vil/bør være (konstruere fremtidsbilder), og å identifisere faktorer som kan hemme eller fremme utvikling – særskilt energitilgang, infrastruktur, humankapital, teknologi, lovverk, policy, ressurser, lokasjon, etterspørsel blant konsumenter og innbyggere, samt avfallsproblematikk. Problemer angående integrasjon mellom sektorene (som avfallstransport og delte utviklingskostnader) vil være av særlig interesse. Allerede opererer en rekke organisasjoner på tvers av sektorområder. Nofima vil eksempelvis tilnærmes spesifikt gjennom et spørreskjema spesielt tilpasset, for å fange opp utfordringer knyttet til integrasjon mellom sektorene.

Output: Denne arbeidspakken vil bidra til å skape fremtidsbilder for hver enkelt sektor, samt å gi nøkkeldata på relaterte utfordringer og muligheter. Dette vil både (a) analyseres i Arbeidspakke 2b, for å gi et bilde av virkelighetsoppfatninger og behov, og (b) gi en kunnskapsbase for de andre arbeidspakkene i en tidlig fase av prosjektet.

Arbeidspakke 2b: Scenarier for en ”smart” bioøkonomisk utvikling

Mål: Arbeidspakken skal gi fire detaljerte og delte fremtidsbilder og scenarier for utvikling av en ”smart” bioøkonomi i Norge på tvers av sentrale biosektorer, lokale/regionale myndigheter, så vel som en forståelse av hvordan man kan tilrettelegge for utvikling av bioøkonomien.

Metode: Metoden har to trinn. Første trinn vil være å analysere og identifisere felles flaskehalser, fasiliterende faktorer, lokalitetsutfordringer, logistikkbehov, endringsforutsetninger etc., på tvers av alle sektorene gjennom data fra Arbeidspakke 2a. Dette vil resultere i en identifisering av problemer i forsyningskjedene, betydning av lokalitet og oppslutning blant befolkningen. Andre trinn vil benytte en intensiv fremtidskonsultasjonsprosess, som bruker felles metodologi, seminarer og individuelle intervju for å utforske diskurser mellom interessenter (rådført av analyser fra alle arbeidspakkene). Ved å erkjenne trolige interessekonflikter blir ikke målet her å utvikle et, men fire ulike fremtidsbilder av bioøkonomien, og å forstå avveiningene som er nødvendig ved å velge det ene eller det andre fremtidsbildet. Scenariene vil involvere et vidt spekter av ulike interessenter, sivile organisasjoner og representanter fra regionale og nasjonale myndigheter.

Output: Nøkkelbidraget fra denne prosessen vil bli fire integrerte og dyptgående fremtidsscenarier for bioøkonomien, kombinert med en vurdering om hvordan overgangen til hvert scenario kan oppnås, og hvilke avveininger som kan bli nødvendige. Disse scenariene vil benyttes i arbeidspakkene for bærekraft (WP8) og verdiskaping (WP9), og vil utgjøre basisen for policy analysen (WP10).

Arbeidspakkeleder: Dr Hilde Bjørkhaug, Ruralis.

Andre deltakeres: Dr Kristian Borch (Danmark); Ruralis; Bioforsk, NFLI, Agripol, NORUT, stipendiat Lillian Hansen (50%).