De tre Bionær-prosjektene Biosmart, SusValueWaste og CYCLE forente krefter og trakk 100 deltakere til NoRest-konferansen i København i oktober. Her bød de på to dager med variert program, interessante hovedinnledere og presentasjoner av nye forskningsresultater fra en rekke disipliner.
Tekst: Linn Dybdahl/SusValueWaste, NIFU Oversettelse: Inga Sæther/Biosmart, Norsk senter for bygdeforskning
Eksperter fra ulike forskningsdisipliner, frivillige organisasjoner og næringsliv samlet seg på NoRest-konferansen som ble avholdt i slutten av oktober 2016 i København. Målet var å dele informasjon og stimulere til innovasjon og samarbeid innenfor den nordiske bioøkonomien.
Mange ulike tema sto på dagsorden. Alt fra tekniske industriløsninger til forskning på politiske endringer på systemnivå – alle temaer som spiller en rolle i å bygge en bærekraftig økonomi basert på fornybare bioressurser.
Tverrfaglig samarbeid
Siden bioøkonomi omfatter flere sektorer, er tverrfaglig samarbeid viktig for å komme frem til løsninger som er tilpasset fremtidige utfordringer. Biosmart organiserte konferansen sammen med CYCLE og SusValueWaste, to andre store Bionær-forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd. Selv om disse tre prosjektene alle har bioøkonomi som et overordnet tema, har de ulike fokusområder og kompetanse.
Ved å forene krefter tiltrakk de tre prosjektene Biosmart, SusValueWaste og CYCLE seg 100 deltakere til NoRest-konferansen. Her kunne de by på to dager med et variert program, og interessante hovedinnledere og presentasjoner av nye forskningsresultater fra en rekke disipliner.
Potensialet i de nordiske landenes bioøkonomi
Lene Lange, professor ved Danmarks Tekniske Universitet, åpnet konferansen ved å hevde at man kan skape en verdensledende bioøkonomi basert i de nordiske landene. Som eksempler trakk hun frem treforedlingsindustrien i Finland, og den norske laksenæringens økende etterspørsel etter fiskefôr.
I tillegg snakket Lange om mulighetene innen grønne og blå småskala bioraffinerier. Disse er småskalatiltak som løse utfordringene med transportering av organisk materiale over lang avstand. Et grønt og lokalt bioraffineri kan for eksempel produsere næringsrik fiber til storfefôr og forsyne lokale gårdbrukere med gjødsel og mineraler.
Muligheter i restprodukter fra egg
For å øke gjenbruken av biobaserte ressurser har CYCLE-prosjektet jobbet tett med ulike partnere i industrien. Norilia, som håndterer biprodukter fra Nortura, har utviklet ideer for bedre utnytte restprodukter fra egg.
I samarbeid med det nystartede selskapet Biovotec har de nå utviklet en metode for å benytte membranen fra innsiden av eggeskallet i plaster. Resten av eggeskallet kan være et potent kalsiumgjødsel. Norilia er involvert i flere forskningsprosjekter som tar sikte på å omdanne alt restmateriale til lønnsomme og bærekraftige ingredienser.
Politikkens rolle i overgangen til en bioøkonomi
Bioøkonomi er et uklart konsept, og det er en pågående diskusjon om hva som egentlig ligger i begrepet. Forskerne i SusValueWaste-prosjektet har identifisert tre visjoner representert i bioøkonomi: Teknologi, ressurser og bærekraft. Disse har ulike fokusområder, og kan være både utfyllende og motstridende.
Dette kan være nyttig innsikt for de nordiske myndighetene i arbeidet med å utforme de politiske retningene for fremtidens bioøkonomi. Utfordringen blir å kombinere de ulike retningene på en best mulig måte.
Et gløtt inn i den biøkonomiske krystallkula
Overgangen til en bioøkonomi er viktig av flere grunner, blant annet behovet for bærekraftig ressursbruk, den økende etterspørselen etter både mat og energi, og behovet for å frikoble økonomisk vekst fra miljøødeleggelser. Men hvordan kommer vi oss dit? Både SusValueWaste og Biosmart har startet en foresight-studie, hvor de inviterer relevante aktører til å skissere scenarier for fremtidens bioøkonomi. Målet er å bruke disse scenariene som veiledere i utviklingen av bioøkonomien.
Presentasjoner fra konferansen
The potentials in the Nordic bio-economy – Professor Lene Lange, DTU
From waste to plus-products: Why science and research is important for industry – Heidi Alvestrand, Norilia
Deconstructing the policy discourse: contending visions of the bio-based economy – Lisa Scordato, NIFU
Future images and expectations of the bio-economy: Survey of the Norwegian bio-sectors – Lillian Hansen, Norsk senter for bygdeforskning
Competing visions for the transition for the bioeconomy – Antje Klitkou, NIFU
Sustainable business models and circular economy – Nancy Bocken, TU Delft og University of Cambridge
Value chain structures that define second generation bio-refineries in Europe – Jay Sterling Gregg, DTU
Transition to sustainable urban waste management – Markus Bugge, NIFU
Upcycling food industry co-streams: Feed and fertilizer products – Anne-Kristin Løes, Norsk senter for bioøkonomisk landbruk
The status of circular bio-economy in Scandinavia – Alexandra Almasi, OREEC
Biorefineries in Sweden: Perspectives on the opportunities, challenges and future – Kes McCormick, Lunds Universitet
Analyzing “green” transition in the bio-economy: Examples from Norway – Magnar Forbord, Norsk senter for bygdeforskning
Enabling bioeconomy innovation through value chain creation – Adrian Higson, The Bioeconomy Consultants
Resource efficient food and drink for entire supply chain: Food waste, valorisation & EU – Hilke Bos-Brouwers, Wageningen Food & Biobased Research
Agent-based modelling of value chains – Gary Polhill, The James Hutton Institute
Upcycling food industry co-streams: Food products and ingredients – Kaisu Honkapaa, VTT
Resource distribution in the bioeconomy – May-Britt Ellingsen, Norut
Horizon2020 and the Circular Bio-economy – Gudrun Langthaler, Norges forskningsråd