Lokalisering (arbeidspakke 7)

Spørsmålet om hvor – et viktig spørsmål også i Biosmart

Bioøkonomien er basert på biologiske ressurser som ligger på spesifikke steder. Hvordan kan disse best utnyttes? I fremtiden vil det handle mer og mer om maksimal og optimal ressursutnyttelse. Det handler om å vite hvor ressursene finnes, og det handler om å bruke dem mest mulig effektivt. Ikke bare i selve produksjonsleddet, men også før og etter. Fra forekomst og fram til sluttbruker, sortering og resirkulering. Det handler om bærekraftig bruk og gjenbruk.

Denne arbeidspakken har som mål å utvikle metoder for å undersøke forhold rundt hvor Norge bør bygge opp fremtidens bærekraftige næringsmiljøer (klynger). Prosjektet skal bidra med modeller og kart over det biologiske ressursgrunnlaget koblet med tilgang til markeder og kunnskapsmiljø. NIBIO fokuserer på hvor de biologiske ressursene er lokalisert, mens SINTEF kommer inn med kunnskap om modellbygging. Når NIBIO har funnet ut hvilke steder som er aktuelle, kan SINTEF se nærmere på lønnsomheten og utvelgelsen av de beste kandidatene. Dette er begynnelsen på en prosess der målet er å komme fram til reelle og realistiske muligheter for bedre utnyttelse av våre biologiske ressurser.

Etter at alt av data er samlet inn, vil vi forhåpentligvis sitte igjen med et bilde av hvor interessante ressurser befinner seg, hvor det er skog, hvor det produseres korn, fiskeprodukter og så videre – og hvor folk med ulik kunnskap er plassert. Ved å legge ulike kartlag med ressurser oppå hverandre finner vi ut hvor det er interessante kombinasjoner av ressurser. Med dette som grunnlag kan vi finne steder der økonomi, ressursutnyttelse samt kunnskapsnivå og aksept i befolkningen, henger sammen. Det handler om å finne fram til ressurser, i ordets videste forstand, og koble dem sammen for etablering av nye effektive verdikjeder i bioøkonomien. På den måten kan beslutningstagere få et best mulig fundament for å gjøre de valgene som kommer samfunnet best til nytte.

Mål: Målet med denne arbeidspakken er altså å identifisere mulige områder, og deretter de beste områdene for utvikling av bioøkonomiske næringsklynger. Dette gjøres gjennom å undersøke tilgang til ressurser og mulig flyt av produkter mellom potensielle industrier i en klynge. I forbindelse med dette stiller vi følgende spørsmål:

• Hvor er de beste stedene for å etablere bioøkonomiske klynger
• Hvordan bør vi gå fram for å finne ut av det
• Hvilke kompromisser kan bli nødvendige, og hvordan kan disse best kartlegges og beskrives
• Finnes det noen store generelle hindringer
• Hvilke forhold vil kunne hjelpe til med å utvikle en «smart» bioøkonomi
• Hva er de romlige implikasjonene av ulike utviklinger

Metode: Basert på informasjon fra arbeidspakke 2 og 6 vil vi bruke en to-delt metode for å svare på de seks spørsmålene ovenfor. Først benyttes en GIS-MCDA modell (geografisk informasjonssystem kombinert med multikriteria beslutningsanalyse) for å identifisere lovende steder for bioøkonomiske klynger. Som input i denne modellen trenger vi relevante geografiske datasett om ressurser. Vi vil så kombinere disse tematiske kartlagene og gjennomføre en vektet «overlay»-analyse. Dataene som skal brukes i modellene må operasjonaliseres på en måte som gjør dem relevante for bioøkonomi-problemstillingen. Resultatet blir et egnethetskart for potensielle klyngeområder.

Når potensielle klyngeområder er identifisert med hjelp av den geografiske modellen, vil optimeringsmodeller, gitt visse forutsetninger, bestemme hvilke av disse kandidatene som er best egnet og hvilke industrier hver klynge/lokalitet bør inneholde. Optimeringsmodellen tar inn data fra den geografiske modellen, input-output tabeller (produktflyt mellom industrier) og informasjon fra de andre arbeidspakkene (f.eks. fra «foresight analysis» i arbeidspakke 2a). Den bør inneholde faktorer som transportavstander (av råmaterialer og bearbeidete produkter), etterspørsel, tilgang og produksjonskostnader. Avhengig av ulike perspektiv, kan ulike komponenter få forskjellig vekt for å analysere og gi informasjon om konsekvenser av ulike valg. Avanserte optimeringsmetoder gir mulighet for å identifisere de alt i alt beste valg for plassering av bioøkonomiske klynger, og samtidig gi detaljert informasjon for hver industritype i hver klynge. Resultater fra denne arbeidspakken kan brukes i arbeidspakke 2b for å legge til rette for diskusjon blant interessenter om sted og bioøkonomisk utvikling. Den endelige modellen vil bli studert for forskjellige effekter med hensyn på plassering, basert på endringer av input-parametere (forskjellige scenarier).

Arbeidspakkeleder: Svein Olav Krøgli (NIBIO)

Øvrige deltakere: Vibeke Stærkebye Nørstebø (SINTEF), Gerardo A. Perez-Valdes (SINTEF), Misganu Debella-Gilo (NIBIO), Wenche E. Dramstad (NIBIO).