Lillian Hansen fra Austerfjord i Kvæfjord er ny doktorgradsstipendiat på Biosmartprosjektet. Hun skal undersøke forutsetningene og mulighetene for bioøkonomien.

Lillian har bakgrunn som statsviter med særlig fokus på policy analyse. Før hun kom til Bygdeforskning, har hun jobbet med statistikkleveranse i Norsk pasientregister og som universitetslektor på NTNU. Interessen hennes for bioøkonomi handler om å finne muligheter for å bli kvitt oljeavhengigheten.

Hva er egentlig bioøkonomi, slik du forstår det?

Det er et samfunn hvor produksjonen og produkter i vesentlig grad består av ulike former for biomasse som trevirke, gress, tang og avfall, og hvor biotekniske prosesser ofte har en viktig rolle i omgjøringen. Produkter av biomasse kan være alt fra kjemikalier, ulike former for biodrivstoff til også syntetisk biodrivstoff. Idealistisk sett representerer bioøkonomien et skifte mot en mer bærekraftig økonomisk vekst, hvor utnyttelsen av det grønne karbonet optimaliseres.

Bioøkonomien kan representere flere muligheter som kan endre på de politiske og økonomiske strukturene i landet, hva gjelder både teknologi, og bedre utnytting av både land og arbeidsressurser, forklarer Lillian:

Dette gjelder blant annet muligheten for å kunne se gårds- og jordbruk i et nytt lys, og å tenke tverrsektorielt samarbeid. Jeg har alltid interessert meg for policy analyse i statsvitenskapen. Med denne doktorgraden får jeg muligheten til å jobbe med et utrolig spennende tema, ikke bare fra et politisk perspektiv, men transdisiplinært, og på en måte som noen mener er umulig – «connecting the dots looking forward».

Ulike sektorer integreres

Hovedspørsmålet i doktorgraden hennes er hvilken visjon for bioøkonomi de ulike samfunnssektorene har i dag og hvordan dette vil påvirke samarbeidet for realiseringen av bioøkonomien:

Om vi skal få et realistisk fremtidsbilde av overgangen fra oljeøkonomien til en bioøkonomi, kan vi ikke unnlate å ha en dialog med oljenæringa. De kan sitte på mulige teknologiske forskningsbidrag eller interessante investeringer som de og bionæringene kan dra gjensidig nytte av.

Målet hennes er å gjøre en kartlegging av incentivene og motivene til de ulike aktørene ved å gjøre en såkalt MACTOR-analyse. Hun håper at doktorgraden hennes kan være med på å utfordre forstillingene om bioøkonomi som et uoppnåelig luftslott og forbipasserende trend:

En bioøkonomi hvor vi unngår «fetisjering av alt bio», som Birch og Tyfield kalte det, og heller ser «bio» i et større økonomisk og sosialt perspektiv, som mer enn bare et produkt for økonomisk vekst.

Foresight-analyse

Denne høsten skal Lillian gjøre en interessent-kartlegging og sammen med arbeidspakkeleder Hilde Bjørkhaug, få gjort klar spørsmålene til en stor survey som skal sendes til interessenter innen bionæringene. Denne surveyen er første fase i en stor foresightanalyse, som er hoveddelen i prosjektet BIOSMART. Hun har nylig gjennomført et kurs ved Danmarks Tekniske Universitet kalt Strategic Foresight in Engineering:

Her har vi fått en innføring i hva foresight er, og flere mulige metoder for scenariobygging, som vil være svært nyttig i prosjektet. Kort fortalt er foresight analyse et samlebegrep for ulike metoder å ha strukturerte samtaler om fremtiden på. Det handler ikke nødvendigvis om å nå konsensus, men om å skape forståelse mellom deltakerne og finne både hindringer og muligheter på veien mot en tenkt eller ønsket fremtid.

Hva håper du at du har oppnådd om fire år?

Å kunne gi et konkret bidrag til hvordan vi best kan oppnå en optimal bioøkonomi i Norge, og å kunne vise til en vellykket foresightprosess på et multisektorielt nivå.

Lillian Hansen

Lillian Hansen

Doktorgradstipendiat

Lillian Hansen er fra Austerfjord i Kvæfjord Kommune. Før hun kom til Bygdeforskning, har hun jobbet med statistikkleveranse i Norsk pasientregister og som universitetslektor på NTNU.

Med denne doktorgraden får jeg muligheten til å jobbe med et utrolig spennende tema, ikke bare fra et politisk perspektiv, men transdisiplinært, og på en måte som noen mener er umulig – «connecting the dots looking forward».

Lillian Hansen

Stipendiat, Norsk senter for bygdeforskning