Hvem eier algen i havet?

Det nye rammeverket for bioprospektering som er i emninga, blir med på å sette kursen for norsk velferdsutvikling.  Les mer Hvem eier algen i havet?

Stor variasjon i verdiskapningen i den norske bioøkonomien

I 2014 utgjorde verdiskapningen i ni sentrale bioøkonomi-sektorer 95 milliarder kroner, tilsvarende 3,7 prosent av verdiskapningen i Norge Les mer Stor variasjon i verdiskapningen i den norske bioøkonomien

Biosmart med samling i nord

Smarte løsninger for framtidas bærekraftige økonomi sto på programmet da 30 deltakere i BIOSMART-prosjektet var samlet i Tromsø nylig. Tekst: Heidi Rapp Nilsen, Norut Norut var nylig vert for den årlige samlinga i prosjektet BIOSMART, med 30 deltakere fra inn- og...

Nisjebedrifter og grønne regimeskifter

Ved å studere nisjebedrifter ser forskere i Biosmart på hvordan samspillet mellom teknologi, politikk og aktører kan gi grønne regimeskifter i bioøkonomien. Les mer Nisjebedrifter og grønne regimeskifter

Verksted for bioøkonomi-scenarier

Forskningsprosjektet Biosmart inviterer fremtredende aktører til bioøkonomi-verksted 23. november. Det finner sted i lokalene til Bygdeforsknings distriktskontor i Norges kanskje mest symboltunge gate, Karl Johan i Oslo. Les mer Verksted for bioøkonomi-scenarier

Nyheter

Biosmart med samling i nord

Smarte løsninger for framtidas bærekraftige økonomi sto på programmet da 30 deltakere i BIOSMART-prosjektet var samlet i Tromsø nylig. Tekst: Heidi Rapp Nilsen, Norut Norut var nylig vert for den årlige samlinga i prosjektet BIOSMART, med 30 deltakere fra inn- og...

les mer

Kan bioøkonomien redde verden?

Bioøkonomien i seg selv løser ikke klimautfordringene. Men den kan gi et godt bidrag, skriver Magnar Forbord, Lillian Hansen og Hilde Bjørkhaug i denne kronikken.   Regjeringen lanserte nylig en strategi for bioøkonomien – «Kjente ressurser – uante muligheter». I...

les mer

Dette skal vi gjøre

Foresight-analyse

BIOSMART vil fremme en «smart» overgang ved å gjennomføre en omfattende foresight-analyse som involverer relevante interessenter og aktører i bioøkonomien. En innledende, omfattende foresight-prosess i form av en survey, som vil involvere 1500 bedrifter innen jordbruk, skogbruk, oppdrett, fiske, industri og biovitenskap, skal lede ut i separate bransjescenarier for bioøkonomisk utvikling.

Vitenskapelige studier

Videre vil en rekke vitenskapelige studier gjennomføres og spille en nøkkelrolle i den videre foresight-prosessen. Disse vil se på bio-teknologiske overgangsprosesser i Norge, spørsmål om IP og arealbruksrettigheter, hvordan ressursene planlagt benyttet i bioøkonomi kan gjøres tilgjengelige, hvordan bioøkonomisk utvikling kan lokaliseres mest mulig optimalt, om den nye bioøkonomien vil være miljømessig bærekraftig og energieffektiv, og hvilket omfang og nivå på verdiskapingen vi kan forvente.

Fisketur pa havet utenfor Tromso
Foto: CH – Visitnorway.com

Hvordan fremme overgangen til en «smart» bioøkonomi?

En overgang til en bioøkonomi innebærer en kombinasjon av en rekke endringer innen mange ulike sosio-tekniske systemer (f. eks skogbruk, jordbruk, fiskeri, biovitenskap, industri), og da er det essensielt at det jobbes grundig med visjoner. Særlig vil det å utvikle en «smart» bioøkonomi (som er integrert, humankapital-/teknologibasert samt implementert på en klok måte) kreve utvikling på tvers av og mellom biosektorene. Dette innebærer dessuten en samfunnsmessig overgang som må være akseptabel og akseptert av befolkningen som borgere og forbrukere.

Teamet

Biosmart-prosjektet består av noen av de fremste ekspertene innen samfunnsvitenskaplig analyse av bionæringer i Norge: SINTEF, NORUT, Norsk institutt for bioøkonomi, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Ruralis.

Internajonale partnere er Technical University of Denmark, University of Otago, New Zealand, McGill University, Canada, The James Hutton Institute og Plymouth University, Storbritannia. Næringspartner er NHO Mat og Landbruk.

Finansiert av

En prosjekthjemmeside av

Vårt mål i Biosmart er å starte en viktig og informert offentlig debatt rundt denne problemstillinga, i tillegg til å produsere vitenskaplig innhold av høy kvalitet.

Magnar Forbord

Seniorforsker, Ruralis

Hva er bioøkonomi slik du ser det, Lillian?

Det er et samfunn hvor produksjonen og produkter i vesentlig grad består av ulike former for biomasse som trevirke, gress, tang og avfall, og hvor biotekniske prosesser ofte har en viktig rolle i omgjøringen. Produkter av biomasse kan være alt fra kjemikalier, ulike former for biodrivstoff til også syntetisk biodrivstoff. Idealistisk sett representerer bioøkonomien et skifte mot en mer bærekraftig økonomisk vekst, hvor utnyttelsen av det grønne karbonet optimaliseres.

Lillian Hansen

Stipendiat, Ruralis

For å utvikle en smart bioøkonomi, som er kunnskapsbasert og klokt styrt, må vi tenke på hvordan sektorer kan jobbe sammen i fremtida. Dersom vi kan oppnå dette kan det gjøres investeringer som fremmer integrasjon mellom alle sektorene i bioøkonomien. Dette kan redusere avfall, optimalisere kunnskapsoverføring i Norge og lede til en mer bærekraftig økonomi.

Robert Burton

Prosjektleder/seniorforsker, Ruralis

Kontakt BioSmart

6 + 1 =